Kronologien til Efesos

Lelegianerne og karianerne var det første kongedømmet som kontrollerte området.

2000 f.Kr. Byens historie går tilbake til rundt 2000 f.Kr., og deretter kom den under kontroll av den athenske kong Androklos.

Androklos, en av sønnene til kong Cedrus (Condros), grunnla byen. Han var en jonisk greker.

750 f.Kr. Kimmerierne og deretter lydierne, under kong Kroisos, erobret byen.

750 f.Kr. Byen begynte å utvikle seg.

560 f.Kr. Perserne begynner å angripe det lydiske kongedømmet.

546 f.Kr. Efesos ble erobret av Kyros den store

Byen ble flyttet til Artemision.

330 f.Kr. Aleksander den store (356-323 f.Kr.), en makedoner, tok kontrollen fra perserne.

323 f.Kr. Aleksander døde, og en av hans befalingsmenn, Lysimakhos, tok kontroll over denne delen av Aleksanders rike og ga navn til sitt nye rike (Pergamonriket)

Lysimakhos (330 f.Kr.–281 f.Kr.) gjenopprettet Efesos på de nordlige skråningene av fjellet Coressus og de sørlige og vestlige skråningene av fjellet Pion. Han fikk innbyggerne i Kolofon og Lebedos til å flytte til Efesos, og hjalp byen med å bli den tettest befolkede i Anatolia.

188 f.Kr. Etter slaget ved Magnesia falt Efesos til kongene av Pergamon.

133 f.Kr. Den siste pergamonske kongen, Attalos III, testamenterte sitt kongedømme til Roma, og Efesos ble en by i Romerriket under Julius Cæsars styre.

63 f.Kr. Med Augustus’ regjeringstid (63 f.Kr.–14 e.Kr.) gikk Efesos gjennom sin første gullalder som varte i 200 år.

100 e.Kr. Befolkningen i Efesos var rundt 200 000.

300 e.Kr. Det 3. århundre e.Kr. til midten av det 4. århundre e.Kr. var en tid med strid og omveltning.

527 e.Kr. Efesos hadde sin tredje gullalder fram til justiniansk tid, den bysantinske keiseren som regjerte fra 527 e.Kr.–565 e.Kr.

655 e.Kr. Araberne tok Efesos.

717 e.Kr. Araberne tar Efesos en andre gang.

1090 e.Kr. Seljuk (Selcuk)-tyrkerne ødela byen.

Sener tok bysantinerne byen tilbake.

1300 e.Kr. Seljukene plyndret nok en gang byen.

Etterfulgt av katalanske leiesoldater som arbeidet for bysantinerne

Enda en gang tok tyrkerne byen.

1403 e.Kr. Efesos ble til slutt fullstendig ødelagt av Timer-Leng, et medlem av den tyrkiske Barlas-stammen.

1869 e.Kr. 1863-74 J.T. Wood, den britiske jernbaneingeniøren, kom og gravde i Efesos.

1904-05 D.G Hogarth gravde her på vegne av British Museum.

1921-22 arbeidet det østerrikske arkeologiske instituttet.

1995- ….. østerrikske arkeologer har fortsatt arbeidet sammen med et tyrkisk team.